Stephen Ackles - Vår herres klinkekule (Our Lords Marbles) av Erik Bye og Finn Ludt

Her er en av Erik Byes beste nydelig fremført av Stephen Ackles.
Akkopagnement og musikkarrangement ved Gunnar "GP" Pedersen
Dette var under en konsert på Vollen Marinas restaurant Vitos i forbindelse med avdukingen av en byste av Erik Bye signert kunstneren Lars Nordahl.
Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer
Og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer,
For i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Åh, for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder,
Når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en
"Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten og hekk.
"Og den som var så blank i solefallet!"
Men mørket kom, og kulen den var vekk.
Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om han gråt.
Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller uten den, vi får drømme at Han leter mer i morgen
... og håpe at Han finner oss igjen.
#vårherresklinkekule #vollenmarina #detnorskesjømannskor
I dreamed that our Lord was a little boy with worn-out trousers and abrasions on each leg
I saw him play with marbles with our globe in cheerful bounce against the wall of the universe
He played he was happy and it was summer
And the sun lit lightning in stained glass.
And a thousand globes rattled from his pockets,
For in our Lord's pockets there is room.
And the globes were allowed to dance, soar, roll to the delight of his heart and his sight.
Then he was distracted, and forgot the game
A butterfly stroked its wing against his eyebrows!
Oh, what a day to catch butterflies! The most beautiful of all he had created.
On the ground lay Our Lord's marbles and felt alone and lost.
At last he got tired, like all little boys,
When it's evening and the game has been late.
He knelt and gathered his globes.
Then he saw that he had lost one
"The little blue! The smallest of them all! He searched under grass and rocks and hedges.
"And the one who was so shiny in the sunset!"
But the darkness came, and the marble was gone.
It was our own Earth that had disappeared, and the ground lay there cold at night and wet.
And God went home and shivered in his shirt. But I do not remember if he cried.
And we who of the little earth a carried and believe that nothing counts without it, we dream that He is looking for more tomorrow
... and hope that He will find us again.
I hope this translation makes sence. The text to this song is absolutely wonderful and sounds great with the melody in norwegian.

[@Eyreng89]

"Vår herre" tok han så alt for fort

[@thorgarbinwessel-kjenner7736]

:)

[@torill.anne.hanssen]

Salmen vores

[@sara-marieulsundstiksrud8956]

Når er dette fra? 😃

[@mrtobbs]

Tatt opp på Vollen Marina i Asker 25. september 2021

[@sara-marieulsundstiksrud8956]

@@mrtobbs Nydelig. 🥰 Takk for svar. 💐 (Er Bye-fan, serru. 😉 ruclips.net/video/ack-8lrRomE/видео.html )