Til Løvlia langs gamle nyrydda tråkk. Harestuas lokalhistorie: Jernbane, kullminer, frihetskamp

Harestuas lokalhistorie. Stein Buan om jernbanen, Gutta på skauen, Nordre, Midtre og Søndre Løvlia samt kullminer: Bare i Nordmarka ble det brent kull på tusenvis av plasser hvor ved ble brent til kull. I to, tre uker om gangen lå kullbrennerne på vakt og passet sine bål. Skogen ble uttynnet i stor omkrets rundt jern- og andre bergverk. Hvorfor brukte man kull til ovnene i verkene? Hvorfor ikke vanlig ved? Brent ved (= køl) varmer mest. Varmeverdien i trekull har dobbelt varmeverdi i forhold til ved.
I nordre Løvlia bodde det på 1890-tallet folk fra Harestua. Brukerne her, Kari og Halvor, hadde Ikke egne unger, men oppfostret 10. Familier på Harestua i dag nedstammer fra Løvlia. Kari og Halvor bodde senere i både Midtre og Søndre Løvlia før de flyttet ned til Harestua. Her bodde de på Volden, like ved Kiwi, og drev med husdyr, litt jordbruk og rom til utleie. Kari konkurrerte litt med frøken Leganger på pensjonatet tvers over veien. Karimoen har fått navn etter denne Kari.
I 1898 etablerte Thomas Johannes Wiborg seg i Søndre Løvlia. Han var en dyktig forretningsmann, og bygde opp store verdier gjennom trelasthandel, produksjon av isblokker og hvalfangst. Han etablerte Søndre Løvlia som landsted og gikk raskt i gang med å bygge det som folk på Harestua kalte Wiborgvillaen. En imponerende og svært romslig tømmerbygning i to etasjer. Wiborg var ikke bare en geskjeftig forretningsmann, men en ivrig hagebruker som på det meste hadde et stort antall frukttrær og bærbusker i Søndre Løvli. Han var også en ivrig jeger og fisker, og satte ut kreps i Harestuvannet og Langpiperen, og ørret i Øvre Monsrudtjern.

[@user-qh4ee8pn2e]

Fint å høre og se lokalhistorie. Takk til Stein Buan!

[@kjellhmyhre2374]

Svært interessant - Stein er en ypperlig formidler! :)