Kristenretten 1000 år - Jubileum på Moster 8.del

Del 8 fra Jubileumsdagen på Moster juni 2024 er fortsettelse fra samlingen i pinselokalet, Sion på Moster, og begynner med at Håvard Sand blir intervjuet av Bjarte Ystebø, som innleder med å si at Håvard har hatt en av de lengste oppladningene av alle til dette jubileet, noe Håvard bekreftet. Allerede i 2014, i forbindelse med et felleskristen Grunnlovsjubileum som skulle holdes på Hedemarkstoppen det året, ble Håvard Sand sammen med filmskaperen Elizabeth Muren og folkesangerinne Åsne Valland Nordli
kontaktet av Alv Magnus og spurt om de kunne gjøre noe kreativ i forbindelse med Grunnlovsjubileet.
Elizabeth Muren hadde en spesiell opplevelse i Roma, der hun ble ledet til en helt ukjent kirke, hvor hun også fant igjen setningen hun hadde båret på ett års tid: 'En mann forandre Norge'
Så tok vi hennes spesielle opplevelse, og sydde det inn i et sangspill, som vi
fremførte og som forteller Norges historie, sett gjennom troens øyne.
Så ble det min oppgave å skrive historielinjen, og slik begynte egentlig min reise inn i dette, sier Håvard Strand. Han forteller videre at han i dette opplever at Gud peker på en sammenheng mellom Grunnlovsfeiringen i 2014 og loven som vi fikk i 1024 og videre til denne feiringen i 2024.
Så kommer de inn på boken 'Drømmen om Norge' som handler om dronning Ragnhilds drøm, som er nedskrevet av Snorre. Og siden Ragnhild var Harald Hårfagres mor, og Harald Hårfagre er den første i vår kongerekke, så er hun på en måte nasjonens mor, sier Håvard Sand. Den drømmen Ragnhild hadde, var at hun stod i hagen med et tegn i hånden som var rød i roten, grønn i stammen og så var grenene hvite og strakte seg over hele Norge. Hva om det var en profetisk drøm, sier Håvard.
Så kommer de inn på dette med tingsteinen, og om den kopien av denne som de også hadde med seg i studio. Håvard forteller at når de skulle reise rundt med forestillingen 'Det første i vår lov' trengte de noen rekvisitter, og det var jo ved tingsteinen det begynte.
Det var der denne bønnen ble bedt - at det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til den hellige Krist. Lovverket vårt begynte med den bønnen. Så vi scannet tingsteinen og fikk laget en kopi i sytti prosent størrelse, av en kunstner.
Så de har reist rundt i landet med den steinen, fra Kristiansand i sør til Kirkenes i nord, og fra den steinen bedt den bønnen og fortalt historien vår.
Men denne steinen er også et tegn, sier Håvard. På samme måte som når israelfolket krysset Jordan skulle ta med seg tolv steiner som et tegn for ettertiden, på en lignende måte kan denne steinen være et tegn for vårt folk, om vår historie, om det skifte som kom på den steinen, om de bønnene og de lovene som kom der.
Etter et musikalsk innslag med Lillian og Stian Lauvås gir Bjarte Ystebø en kort orientering om hvordan han og Kristen Media Norge ble involvert i dette jubileet. Så intervjuer han Birger Wroldsen som også forteller litt om hvordan han ble involvert.
Neste som blir intervjuet er Vebjørn Sand, bror til Håvard. Han blir bedt om å fortelle litt fra hjemmet han og Håvard vokste opp i. Da sier han at det var et hjem som kanskje var mer vendt mot den danske og grundtvigske kristendommen. Det grundtvigske 'menneske først og kristen så'. De fikk da kanskje en bredere kulturell innsikt.
De gikk også på Steinerskolen. Kunsten har vært helt sentralt i familien, og for han er det slik at han er nærmest Gud i kunstopplevelsen. Alt det som skapes av kunst kommer jo innenfra, fra en åndelig virkelighet. Så nevner han Mozart - det under at han som et lite barn kunne lage musikk på det nivået der. Det var at han tok ned krefter. Videre nevner han Bach og Händel og den fantastiske musikken de har skapt. Når han hører denne musikken, føler han at Gud er nær.
Bjarte Ystebø spør så om dette som Bibelen snakker om at Gud gir kunstnerånd, om dette er noe han kjenner seg igjen i - i sitt liv?
Han svarer ikke direkte på dette, men forteller en historie fra Sørkedalen 17.mai. Det var bestemt at det ikke skulle være noen 17. mai gudstjeneste i Sørkedalen, der som han bodde. Men han var invitert til å tale ved minnesmerket over de falne under krigen. Presten og mange der var skikkelig lei seg for dette. Men så sa han til presten at han kunne holde 17.mai talen. For vi kunstnere er som prester vi også. Det handler om livets ytterpunkter i det vi skriver om, sangene vi lager, bildene vi maler. Det handler om liv, tro, håp, død, fødsel - så vi er som prester vi også, sa jeg til ham. Så holdt han en god og kristen tale, om Grunnloven og de verdier som er nedfelt der.
Til slutt i intervjuet sier han noe om tanken bak det maleriet han har malt av Olav den Hellige som kneler ved tingsteinen framfor Moster gamle kirke.
Og til slutt i denne videoen - som også er den avsluttende i denne serien på åtte deler, får vi en oppsummering fra alle programlederne, samt også en bønn fra hver enkelt helt til slutt.