Kristenretten 1000 år - Jubileum på Moster 6.del

Del 6 fra Jubileumsdagen på Moster juni 2024 er fra samlingen i pinselokalet, Sion på Moster, som begynner med et intervju Bjarte Ystebø har med forfatteren av boken 'Anno 1024 - Året som forvandlet Norge', Ole Petter Erlandsen.
Ystebø spør bl.a. om hvilke myter som finnes om kristendommens rolle i vår historie. Til dette svarer Erlandsen at dette med at Norge ble kristnet med sverd, er kanskje den viktigste her - at man ser på kirkemakt, eller kirken som en som kom inn å ødela noe som var bra.
Men sannheten er egentlig at den katolske kirke kom inn og bygde staten. Det fantes ikke noe stat i den forstand på forhånd. Man kom med et skriftspråk, man kom med en administrasjon. Kirken var mye mer profesjonelle på dette enn kongen. Så det var nærmest slik at kongen ble oppdratt av kirken til å forme den nasjonen vi har i dag. Så kirken som
overgriper og en som ødela noe som var bra - den tror jeg vi skal legge død, sier Erlandsen her.
Bjarte Ystebø spør så Erlandsen om hva som var motivet hans til å gå i gang med å skrive denne boken, som jo er et stort prosjekt og som han har brukt mange år på. Den er også blitt hyllet av mange, sier Ystebø.
Til dette svarer Erlandsen: Tror det er noe med dette at man ikke liker å bli lurt. Og så nevner han at hans lærebok i historie på videregående hadde EN setning om Kristenretten. Det var: 'Vi vet ikke noe nærmere om de lovene Olav gav'.
Men det som ble sagt at vi ikke vet noe om, det finnes der. Og det har han skrevet om. Det er blitt gjort et bevisst forsøk på å nedtone betydningen av den kristne troen. Da er det på tide å hente fram vår egen historie, og skrive den - basert på fakta, og si: Dette er faktisk et historisk under, og dette kan vi være stolt av'.
Neste person som blir intervjuet av Bjarte Ystebø, er Knut Arild Hareide.
Men før det får vi sangen 'Plass til deg' sunget av Lillian og Stian Lauvås.
Ystebø introduserer Hareide som 'Bømlos store sønn' og spør så hva han
syns om den benevnelsen. 'Den er eg veldig fornøyd med', svarer Hareide
med et smil og med latter fra salen, og sier at han tror aldri han har fått
en så god introduksjon før.
Ystebø spør så videre hvordan det går med ham for tiden, og han svarer da
litt humoristisk at da han gikk ut av politikken i 2021, så måtte han begynne å jobbe. Etter litt latter fra salen igjen blir samtalen etter hvert mer seriøs, og han forteller bl.a. at han nå, etter politikken, har hatt mere tid for familien. Det har vært fint å komma heim igjen. Han føler nå han at han har et bedre liv. Politikken er så altoppslukende, og det blir mye oppmerksomhet på en selv som person. Han føler nå han har bedre balanse i livet - med familie, tro og jobb.
- Og nå har du fått ny jobb, sier Ystebø. - Du må fortelle, hvorpå Hareide svarer at det er nå en liten detalj en dag vi feire tusenårsmarkeringen, men han begynte i sjøfartsdirektoratet i 2021 som sjøfartsdirektør. Og så sier han med et smil at journalister i Aftenposten sa da at grunnen til at han fikk den jobben var at ingen hadde sunget 'Min båt er så liten, og havet så stort' så mange ganger han. Han trivdes godt i den jobben, sier han - og han hadde ikke tenkt å skifte beite. Men så ble han utfordret denne våren til å lede Norges Rederiforbund. Og selv om han ikke hadde tenkt å skifte beite, så ble det nå slik. Og 1.august skal han begynne i den jobben og lede Norges Rederiforbund.
Han blir så utfordret til å fortelle litt om Bømlo, og sier at det har vært en utrolig fin plass å vokse opp. Den kristne troen står veldig sterkt her, men det handler også om at folk her skaper sine egne arbeidsplasser. Hans Nielsen Hauge, han fikk absolutt prege Bømlo. Og de to tingene er det som kjennetegner Bømlo - det å skape arbeidsplasser, skape verdier - og den kristne troen. Og det har skapt et utrolig flott samfunn. Han husker første gang han ble statsråd, for akkurat tjue år siden - da løftet han opp bedehuskulturen, for det er den han er vokst opp med - og da husker han at han fikk en del negativ respons. Og det forstod han ikke. Han hadde aldri tenkt på det at noen også hadde opplevd negative ting. For han hadde bare opplevd dette som noe godt, som en ressurs, at folk brydde seg om hverandre. Og dette preger fremdeles Bømlo. En kultur der folk bryr seg om
hverandre. Så de verdiene som kom til Moster for tusen år siden, de verdiene preger Bømlo den dag i dag.
Han blir så spurt om hvor bevisst han har vært under oppveksten om dette stedet som kristningsstedet. Til det svarer Hareide at betydningen av dette er noe som har modnet fram senere. Han tenkte ikke så mye på dette i oppveksten. Men det han har sett av alle som har vært engasjert i forbindelse med spelet, som har vært engasjert i å ta vare på historien vår og bevisstheten om det - det har vært en reise også for bømlinger, og noe som har hatt stor betydning.