Kjenner meg igjen i det Paulus skriver, om at han heller vil bryte opp og være med Herren. Det er så mye bedre, og et sterkt ønske. Føler likevel at det er egoistisk å ønske det, fordi jeg tenker jo bare på meg selv da. Tenk hvis Paulus hadde dødd tidligere, da hadde vi gått glipp av flere bøker i bibelen. Siden jeg ennå lever, er det noe nyttig jeg også skal gjøre. Men... er nok litt som forkynneren. Pessimist, deprimert, ser negativt på framtiden. Katastrofetanker. Håpløshet. Alt jeg ikke burde gjøre. Burde jo ta hver dag for seg, for hver dag har nok med sin egen plage. Gud tar vare på fuglene, hvor mye mer tar Han ikke vare på meg? Jeg burde være takknemlig og full av glede. Men den er ofte fraværende. Har flere ganger spurt om Gud kan ta meg hjem, men heldigvis svarer Han ikke ja på det ennå! Herrens vilje skje, Hans navn være æret
Sjekk ut denne video? Derek Prince var pessimist og deprimert og beskriver hvordan han kjempet det: sermons.love/derek-prince/9459-derek-prince-this-is-how-i-overcame-depression.html Efeserbreve 6,10-17 Til slutt, bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot Djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket. Mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag. Og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje. Stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt, med den kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og åndens sverd som er Guds Ord Ta hver tanke til fange, pleier å stille spørsmål når jeg får disse angrepene, er dette sant? Hvem sier dette? Hvordan vet du om det kommer fra Gud? Man ransaker seg selv om det kommer fra seg selv, om det kommer fra den onde, eller fra Gud. Hvis det kommer fra Gud, så er det i tråd med Bibelen. Det er av kjærlighet og godhet. Det er til oppbyggelse, og er av lyset! Det finnes ikke noe ondt i Gud og han kan ikke lyve! Den onde kommer for å drepe, lyve og ødelegge. Listig, det "beste" er hvis du tror løgnene han har satt i deg i tankene eller via stygge ting andre har sagt til deg. For da ødelegger du deg selv, uten at han trengte å gjøre så mye. (jeg var veldig destruktiv) Det tok tid før jeg skjønte hva fordømmelse er, 2-3 uker siden.. Til jeg leste historien om Fariseerne som kom med en kvinne og skulle steine henne for hun ble tatt i akten. Jesus skriver med fingeren i sanden og sier: La den som er uten synd kaste den første steinen. En og en dropper steinen og går. Så sier Jesus: Har noen fordømt deg? Nei sier kvinnen. Det gjør heller ikke jeg, gå og synd ikke mer. Jesus var den eneste som var syndfri og kunne kaste steinen. Han fordømte ikke henne. Kjente på glede når jeg forsto dette med fordømmelse! Hadde blitt så vant til å fordømme meg selv at jeg var ikke klar over hvor mye jeg trykte meg selv ned. Det var så "normalt" og gikk automatisk. Hele tiden. Det kommer fortsatt snikende...men nå som jeg er klar over det når det skjer så kan jeg kontre de løgnene med vers av sannheten fra Guds Ord. Feks: Nei jeg er ikke verdiløs, Gud skapte meg, Jesus døde for meg. Jesus elsker meg. Gud har en plan for mitt liv, en plan for godhet og ikke ondt, en plan om en fremtid og et håp. Gud skapte deg perfekt i sitt bilde! Jesus døde for deg! Jesus elsker deg!
Kunne du lest forkynneren?
✨Forkynneren ✨ruclips.net/video/t8pOWYCfjw4/видео.html
Kjenner meg igjen i det Paulus skriver, om at han heller vil bryte opp og være med Herren. Det er så mye bedre, og et sterkt ønske. Føler likevel at det er egoistisk å ønske det, fordi jeg tenker jo bare på meg selv da. Tenk hvis Paulus hadde dødd tidligere, da hadde vi gått glipp av flere bøker i bibelen. Siden jeg ennå lever, er det noe nyttig jeg også skal gjøre.
Men... er nok litt som forkynneren. Pessimist, deprimert, ser negativt på framtiden. Katastrofetanker. Håpløshet. Alt jeg ikke burde gjøre. Burde jo ta hver dag for seg, for hver dag har nok med sin egen plage. Gud tar vare på fuglene, hvor mye mer tar Han ikke vare på meg? Jeg burde være takknemlig og full av glede. Men den er ofte fraværende. Har flere ganger spurt om Gud kan ta meg hjem, men heldigvis svarer Han ikke ja på det ennå!
Herrens vilje skje, Hans navn være æret
Sjekk ut denne video? Derek Prince var pessimist og deprimert og beskriver hvordan han kjempet det:
sermons.love/derek-prince/9459-derek-prince-this-is-how-i-overcame-depression.html
Efeserbreve 6,10-17
Til slutt, bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft!
Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot Djevelens listige knep.
For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter,
mot verdens herskere i dette mørket.
Mot ondskapens åndehær i himmelrommet.
Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag.
Og bli stående etter å ha overvunnet alt.
Stå da fast spenn sannhetens belte rundt livet
og kle dere i rettferdighetens brynje.
Stå klar med fredens evangelium som sko på føttene.
Hold alltid troens skjold høyt, med den kan dere slukke alle den ondes brennende piler.
Ta imot frelsens hjelm og åndens sverd som er Guds Ord
Ta hver tanke til fange, pleier å stille spørsmål når jeg får disse angrepene, er dette sant? Hvem sier dette?
Hvordan vet du om det kommer fra Gud?
Man ransaker seg selv om det kommer fra seg selv, om det kommer fra den onde, eller fra Gud.
Hvis det kommer fra Gud, så er det i tråd med Bibelen.
Det er av kjærlighet og godhet. Det er til oppbyggelse, og er av lyset!
Det finnes ikke noe ondt i Gud og han kan ikke lyve!
Den onde kommer for å drepe, lyve og ødelegge.
Listig, det "beste" er hvis du tror løgnene han har satt i deg i tankene eller via stygge ting andre har sagt til deg. For da ødelegger du deg selv, uten at han trengte å gjøre så mye. (jeg var veldig destruktiv)
Det tok tid før jeg skjønte hva fordømmelse er, 2-3 uker siden.. Til jeg leste historien om Fariseerne som kom med en kvinne og skulle steine henne for hun ble tatt i akten.
Jesus skriver med fingeren i sanden og sier: La den som er uten synd kaste den første steinen.
En og en dropper steinen og går.
Så sier Jesus: Har noen fordømt deg?
Nei sier kvinnen.
Det gjør heller ikke jeg, gå og synd ikke mer.
Jesus var den eneste som var syndfri og kunne kaste steinen.
Han fordømte ikke henne.
Kjente på glede når jeg forsto dette med fordømmelse!
Hadde blitt så vant til å fordømme meg selv at jeg var ikke klar over hvor mye jeg trykte meg selv ned. Det var så "normalt" og gikk automatisk. Hele tiden.
Det kommer fortsatt snikende...men nå som jeg er klar over det når det skjer så kan jeg kontre de løgnene med vers av sannheten fra Guds Ord.
Feks: Nei jeg er ikke verdiløs, Gud skapte meg, Jesus døde for meg. Jesus elsker meg. Gud har en plan for mitt liv, en plan for godhet og ikke ondt, en plan om en fremtid og et håp.
Gud skapte deg perfekt i sitt bilde! Jesus døde for deg! Jesus elsker deg!
vm.tiktok.com/ZGd28QTFy/ og denne ✨✨✨