Lansering av Agenda-notat om multilateral bistand

Mer norsk bistand enn noensinne går via multilaterale organisasjoner. I 2013 var det 43,6 prosent, mens i 2020 var det nesten 60 prosent av all norsk bistand som gikk til alt fra store FN-organisasjoner til mindre fond. Den norske støtten har også blitt stadig mer øremerket. Øremerking av bistanden har blitt det viktigste instrumentet for å få synlighet og gjennomføre norske politiske prioriteringer. Dette til tross for at Norge taler varmt for minst mulig øremerking og løfter fram behovet for kjernestøtte når dette diskuteres nasjonalt eller internasjonalt.
Kompleksiteten og mangfoldet i den multilaterale bistanden gjør at det kan være svært krevende å holde oversikt over pengestrømmene, og å vurdere kostnader og effektivitet, spesielt når norske midler går gjennom flere ledd. Dette ser vi for eksempel når bistandsbudsjettet skal debatteres i Stortinget, der opposisjonen stadig etterspør mer informasjon og tydeligere budsjettlinjer.
Det blir også krevende å finne det riktige styringsnivået i norsk forvaltning, og å sikre konsistens i kommunikasjonen med partnerne. Hvordan sikrer vi at det vi sier i styrerommet i New York er det samme som det vi gjør i Lilongwe eller Katmandu?
Dette og mer til diskuteres i dette Agenda-notatet som ble lansert 13. januar
Hvem:
Catharina Bu, rådgiver Agenda
Jon Lomøy, tidligere leder av direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)
Suzanne Steensen, leder av MOPAN
Dan Banik, professor og leder av Oslo SDG Initiative
Bjørg Sandkjær, statssekretær (SP)
Aksel Jakobsen, seniorrådgiver for utenriks- og forsvarsfraksjonen (KrF)
Åsmund Aukrust, medlem av utenrikskomiteen (AP)