Видео

I Norge er flatehogst den vanligste måten å hogge skog på, men det er en økende interesse blant skogeiere for å teste ut andre hogstformer. I Åmot håper Caroline Rolstad at lukket hogst vil bidra til mer variasjon i skogen hennes.

Et bærekraftig skogbruk handler om å veie ulike interesser opp mot hverandre. Her kan du se hvordan Løtien Almenning har balansert hensynet til skogsdrift, miljø og friluftsliv på en god måte.

Kjell Ole Sønsteby er prosjektingeniør på Splitkon i Åmot. Han forteller at det å bygge med massivtre er litt som å bygge lego.

Den 1. mars 2023 trådte ny norsk PEFC Skogstandard i kraft. Å ta hensyn til kulturminner i skogen er et av kravpunktene i den nye standarden.

Mari Bolkesjø er opptatt av dialog og ikke konflikt rundt spørsmål om bruk eller vern. Miljøsertifiseringen av norsk skogbruk gjør at skogeiere setter av områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold i såkalte nøkkelbiotoper.

Hogstmaskinfører Sindre Løken oppfordrer flere til å satse på en yrkeskarriere til skogs. For hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, er vi avhengig av å bruke tre til å erstatte fossile ressurser.

Så godt som alt skogbruk i Norge er miljøsertifisert, og det stilles derfor en rekke krav til hvordan man skal hogge og stelle i skogen. Kantsoner er ett av dem.

Med skogen som arbeidsplass er det viktig å legge igjen så få spor i terrenget som mulig.

De gamle og døde trærne på hogstflata har en viktig funksjon for det biologiske mangfoldet i skogen.

Du har kanskje lurt på hvorfor det står igjen noen trær etter hogst? Disse har hogstmaskinføreren bevisst valgt å sette igjen fordi de bidrar til å ivareta artsmangfoldet i skogen.

En sentral del av skogbrukets miljøarbeid er å sette av såkalte nøkkelbiotoper i den norske skogen. Dette er skogsområder med spesielle kvaliteter som skal sikre sjeldne og truede arters overlevelse på lang sikt.

Har du lurt på hvorfor det ligger igjen så mye kvist etter hogst? Hjulspor etter hogst er ikke til å unngå, men skogsmaskinførere jobber for å skåne bakken mest mulig.

Norge må ha noe å leve av etter oljen, og selv om verden vil trenge olje i mange år framover er Norge allerede på etterskudd med nødvendig omstilling. Industriinvesteringene i Norge har det siste tiåret ligget rundt 25 milliarder kroner pr år. Dette er et nivå som ikke engang er tilstrekkelig til å opprettholde nåværende produksjonskapasitet. I dette webinaret stiller vi spørsmålet: Greier Norg...

Store deler av jernbanenettet i Norge er elektrifisert, men på enkelte strekninger er det fremdeles bare diesellokomotiver som kan kjøre. Her kan se hvordan det påvirker transporten av tømmer mellom Hønefoss og Follum.

Fra granflis til gris

Regjeringskvartalet i tre

Hogstmaskin og miljøhensyn (Format: 16-9)

Norsk PEFC Skogstandard (Format: kvadratisk)

Norsk PEFC Skogstandard (Format: 16-9)

Norges Skogeierforbund planter tre under Arendalsuka

Hensynet til artsmangfold

Naturens eget kretsløp

Norges Skogeierforbund 100 år

Tre i byggverk

Skogen som ressurs - nye bruksområder

Moderne skogbruk Høyteknologi i alle ledd